Få behandlet tidlig

Hvis forholdene ligger til rette for det kan DD lett spre seg når den først har kommet inn på fjøset og er svært vanskelig å kvitte seg med. Når samdrifta i Bæverfjord har lyktes med å holde sjukdommen i sjakk og kanskje kan oppnå å fjerne den fra fjøset må det tilskrives flere ting som er utført etter gode råd fra sertifisert klauvskjærer og dyktige veterinærer. De har gjort effektive tiltak for å få det reinere og tørrere, blant annet har vannet fra robotvask blitt ført ut i stedet for på golvet. God overvåking av haltheter og kjapp behandling når tilfeller oppdages har også blitt vektlagt. Lars Bæverfjord forteller at den enkle og lett flyttbare klauvboksen er i hyppig bruk. Så fort de ser tegn til at ei ku halter er det rett i klauvboksen for behandling.

- En slik enkel klauvboks burde det være i alle fjøs, mener Lars.

Behandlingen er bruk av salisylsyre og bandasjering av klauven.

Behandlingen gjentas tre ganger med tre dagers mellomrom. Ved siste behandling brukes det ikke bandasje, men Intra-Hoof gel.

Over til tre årlige klauvskjæringer

Etter hver klauvskjæring sprøytes bakklauvene til samtlige kyr med Intra-Hoof en gang ukentlig i fire uker som et forebyggende tiltak. I starten gjorde de dette (også) månedlig mellom klauvskjæringene. Lars forteller at de er i ferd med å gå over til tre årlige klauvskjæringer og tror det også er et fornuftig tiltak mot DD. Fotbad plassert ved utgangen fra melkeroboten ble prøvd en vinter de hadde en del klauvspalteflegmone, men det ble balete og forstyrret kutrafikken.

Kom inn med innkjøpt dyr

Noen år med underskudd på kviger har det blitt kjøpt inn livdyr. Lars er ganske sikker på at det var slik DD kom inn i besetningen. Ved siste klauvskjæring i mai var det ett tilfelle av sjukdommen. Etter besøket fikk Buskap en gladmelding fra Lars (se bilde): Ikke et eneste tilfelle av DD ved siste klauvskjæring. På spørsmål om hva som er gjort av tiltak svarer Lars:

- Forbedring av reinholdet har vært helt sentralt. Vi har også gjort en stor jobb for å bedre forholdene til dyra i fjøset. Strø, renhold, sklisikring og flis i gangareal til beite, for å nevne noe. I tillegg har vi den enkle klauvboksen som vi bruker hyppig. Ser vi ei halt ku er det rett inn i klauvboksen for å sjekke om det er tegn til DD og eventuelt behandle med en gang. Dessuten ser vi etter klauvforandringer når kyrne ligger.

Møkkskrapene går hver time som er omtrent så frekvent som det er mulig. Arealet rundet robotene må skrapes manuelt, og Lars innrømmer at de har en utfordring med å unngå at det blir liggende litt mye møkk der.

Selv om situasjonen nå er til å leve med, har Lars et håp om at de skal klare å kvitte seg helt med klauvsjukdommen.

Billigere maskinpark og stor kapasitet

I 2022 etablerte Jur Og Kustell et maskinlag sammen med to andre bruk. Da ble det overgang til finsnitter og markstakk. Slåmaskin, finsnitter, lessevogner, river, jordarbeidsingsutstyr og slangesprederutstyr er lagt inn i aksjeselskapet. Nå er det kun traktorene som ikke ligger i AS`et. Jur Og Kustell har kun to traktorer selv og leier en traktor i fem måneder fra en snøentreprenør.

- Ta her bli’ kjøle bra, sier Lars med overbevisning. – Og det aller viktigste er kanskje det sosiale aspektet som det ikke kan settes pris på.

Alle bidrar i arbeidet og skriver timer for det de gjør. Kapasiteten er stor og høstearbeidet starter ved fjorden og beveger seg innover. De har også tatt på seg litt leiekjøring med snitter. Selv om det ikke er mange meter høydeforskjell fra fjorden til Jur Og Kustell kan de ha halvannen meter med snø om vinteren.

Selv om det ikke har blitt så stor forskjell i fôrkvaliteren, mener Lars den store fordelen at de unngår fôrskifter. Foreløpig legger de slåttene i atskilte stakker, men har vurdert å blande 2. og 3. slått. Arbeidsbelastningen har blitt mindre siden fôret nå er ved fjøset, og økonomisk er Lars sikker på de kommer bedre ut enn å eie alt utstyret selv. – I og med at vi er i overgangsfase ennå, så vil vi ikke få eksakte tall før i 2025

Egen sinkumiks

Fôret mikses i stasjonær blander og fôres ut med båndfôring. Først blandes sinkumiks med halm og sent slått rundball pluss litt protein og mineraler. Deretter lages melkekumiksen med gras, vrakpotet, mineraler, salt og kraftfôr. Kraftfôrautomatene er hivd ut av fjøset nå i høst. Det gis 4 kg kraftfôr i miksen og resten i roboten der det kan gis to ulike kraftfôrslag. FK Fiber Elite og FK Solid er det som brukes nå.

Over til hundegras

Målet er tidlig slått og bruk av døgngrader for å bestemme tidspunkt. Lars forteller at de vurderer å gå over til hundegras. De har hatt raigras og hundegras i beitene og sett at hundegraset overlever mye bedre enn annet gras. Hundegras er tørkesterkt, og det er viktig med tørkesvak jord. Men Lars understreker at det merd hundegras blir enda viktigere å slå tidlig. Bygg brukes som dekkvekst i gjenleggsåret og høstes som grønnfôr. Med bare en grassort ser Lars også en fordel med ensartet utviklingstrinn i enga. Han tror hundegras vil gi mer stabile mengder enn andre grassorter. Siden hundegraset dekker bra er det også forventninger til mindre ugrasvekst. Fjoråret ble kvalitetsmessig litt dårlig. Da de begynte å fôre med årets grovfôr gikk melkemengden opp med 4–5 kg.

- Det forteller hvor mye grovfôret har å bety for melkemengden, sier Lars.

En slik en burde alle ha

Parkert plogen

Et normalår tas det tre slåtter. Enga fornyes etter fire år. Plogen har ikke vært i bruk på flere år. Enga brakkes og jordarbeides med skålharv. Dette reduserer arbeidet med stein mye. Enga resås etter behov, men stort sett fra 2. engår. Det har nå blitt kjøpt inn våtsåingsaggregat slik at såingen kan skje under gjødselspredningen.

Tester alle for subklinisk ketose

Det er ikke bare i bekjempelsen av DD at det er systematikk i denne besetningen. Alle kyr testes for innhold av ketonstoff i blodet mellom 4 og 11 dager etter kalving. Dette er en rutine som Lars synes er enkel å gjennomføre og som ikke tar mye tid (se bildeserie). Kyrne med mer enn 1,2 millimol ketonstoff pr. liter behandles med propylenglucol i tre til fem dager. I snitt er det hver tredje til hver fjerde ku som må behandles. Lars forteller at bakgrunnen ikke er at de har hatt mange tilfeller av ketose, men at de opplevde at en del kyr fikk en dropp i melkeproduksjonen 50 til 80 dager etter kalving. En slik dropp skyldes som regel underbalanse på energi. I tillegg til tapt melkeproduksjon kan det også gå ut over eggstokkaktiviteten og at det går lengre tid før kyrne kommer i brunst og kan insemineres. Med testing og behandling har dette fallet i melkeproduksjonen blitt helt borte.